Karatekid med hjerte for andre

Eivind Øverås studerer barnevern ved Høgskulen i Volda. I tillegg til å ville hjelpe barn og unge som ikke har det så bra, er hans store lidenskap i livet karate.

Eivind mener mye av det han har lært i karate vil komme til nytte også som barnevernspedagog.

I midten av mars var Oslogutten hjemme og deltok i NM.
– Dessverre klarte jeg ikke å forsvare fjorårets gull, og det ble bronse i stedet. Selvfølgelig ble jeg skuffet, men det var gøy å konkurrere igjen, forteller han.

Uten drakt
Jeg møter Eivind på Studenthuset Rokken. I ført en stor joggebukse og lilla t-skjorte er ikke karate det første jeg tenker på når jeg ser han. På spørsmål om hvor drakten er smiler han og sier:
– Den ligger hjemme, men kanskje jeg skulle hatt den på meg for anledningen?

Arvelig belastet
­ – Hvorfor begynte du med karate?
– Både pappa og to av mine søstre har drevet med karate, så man kan kanskje si jeg er arvelig belastet. Jeg har vokst med å se på karate og skjønte etter hvert at dette var noe for meg.
Med et glimt i øyet legger han til at han også liker å slå ting.
Innenfor karate finnes det flere stilarter. Eivind trener Shotokan Karate Do hos Tiger karateklubb i Oslo.
– Shotokan er den mest populære og tradisjonelle stilarten innenfor karate. Den er en blanding av kumite som er kamp, og kate som er mønster satt sammen av basicteknikker. I tillegg trener vi selvforsvar.

Volda i stedet for landslaget
Oslogutten har drevet med karate i over seks år og i fjor sommer ble han tilbudt plass på landslaget. Han valgte å takke nei og dro i stedet til Volda for å studere.
–Før jeg ble tilbudt plass på landslaget hadde jeg allerede takket ja til skoleplassen. Det var et vanskelig valg, men for meg er det viktig å få en god utdannelse, sier han og ser på meg.

Vil starte selvforsvarskurs
Før trente Oslogutten ti økter i uka. Nå er kampsport byttet ut med vektløfting.
– Nærmeste sted å trene karate sammen med andre er i Tresfjord, og det blir for langt unna. For tiden er karate satt litt på pause, men jeg trener når jeg er hjemme i Oslo. Karate vil uansett alltid være min store lidenskap, forteller han med et smil.
– Har du tenkt på å starte noe kurs her i Volda?
– Ja, jeg har faktisk tenkt på det. Er det interesse og lokaler for det ønsker jeg å starte selvforsvarskurs. Dette fordi jeg mener alle bør kunne forsvare seg selv.

Eivind og trener Trond Stene viser stilformen Shotokan Karate Do:

 

Interessant og lærerikt
Om valget om å takke nei til landslagsplass var vanskelig, var avgjørelsen om utdanne seg til barnevernspedagog til sammenligning, ikke vanskelig.
– Jeg vil hjelpe barn og unge som ikke har det så bra. I to år har jeg vært assistent på en barneskole og det fikk meg til å forstå at arbeid med unge var noe for meg.
Eivind er fornøyd med studiene i den lille bygda.
– Det er mye å lese, men samtidig lærerikt og gøy. Jeg synes det er interessant å få en forståelse for hvorfor mennesker oppfører seg som de gjør.  Ja, hvorfor ting blir som de blir.

Vil gi unge en ny sjanse
Som ferdigutdannet ønsker barnevernsstudenten å jobbe på en ungdomsinstitusjon.
– Jeg ønsker å jobbe med de ”verste” barna. fordi at jeg mener at alle har mer enn bare en sjanse i livet og at alle kan forandre seg hvis de legger litt vilje i det. Hvis de sier noe ikke er mulig, må man prøve å få dem til å tro på seg selv og ikke hva andre sier om dem, sier han.

Karaten vil komme til nytte
Eivind mener mye av det han har lært i karate vil komme til nytte også som barnevernspedagog.
– Personlig har jeg forandret meg mye gjennom å trene karate. Karate handler ikke bare om å overvinne motstanderen, men også om vinner over seg selv gjennom å utvike sin personlige karakter. Gjennom kampsporten har jeg utviklet selvdisiplin og selvtillit.